Forløperne
Frihetstanken fra den franske revolusjon, som satte tydelige spor i vår
grunnlov, vekket folket til en åndelig frigjøring. Det ble ivret sterkt for at
boklig lærdom skulle bli kjent blant ”almuen”. Henrik Wergeland ble en fører
for dette folkeopplysningsarbeidet. Indirekte var det en frukt av hans virke at
Moss Præstegjelds Almue-Bibliothek ble startet i 1838 på privat initiativ.
Biblioteket var prestegjeldets eiendom, men kommunestyret ga regelmessig bidrag
til driften. Den første trykte katalogen omfattet 132 bøker og ytterligere 15
tilføyd med håndskrift. Tilløp allerede i 1818 Allerede før den tid hadde
det vært tilløp til offentlige boksamlinger i Moss. I 1816 – to år etter
grunnloven! – ble Moss Laese – Bibliothek dannet, med adgang for byens innvånere
til å låne bøker. En katalog trykt i 1832 omfattet 1.263 titler, hvorav mange
i flere bind. Bjørn Kristensen – også en pioner I 1898 startet Bjørn
Kristensen – daværende redaktør og eier av Moss Avis – et
arbeiderbibliotek (Arbeidernes Bogsamling). Høire og Moss Tilskuer så for seg
et indoktrinerende, ensrettet bibliotek, men Kristensen svarte at det ikke kom på
tale. Han hadde sett enkelte bibliotekprosjekter ”som drives i ensidig
Retning, og hvis Skjæbne er blevet, at de i en ganske unaturlig Maalestok
mangler Publikum”. (Kilde: Olav Zakariassen: ”Mossavisa”.)
Tanken om et folkebibliotek
Våren 1901 tok interesserte borgere opp denne tanken. Adjunkt J. R.
Schreiner skrev om saken i pressen, og. 3. juni 1901 ble det første styremøtet
holdt. Overlærer Richard Olsen ble valgt til formann. Postassistent Arne
Magnussen – den senerenavngjetne borgermester og rådmann – var styremedlem
fra 1911. Bokstammen ble dannet av Almuebibliotekets boksamling, Middel-skolens
og folkeskolens elevboksamlinger, Arbeidernes Bogsamling og 300 bind fra
Moss-arbeidernes hjelpe- og understøttelsesforening. Biblioteket startet med
”1255 som regel værdifulle skrifter i til sammen 1729 gode og solide bind”.
Moderne amerikanske prinsipper Folkebibliotekets utlånssystem ble fra første
stund ordnet etter de mest moderne amerikanske prinsipper, med åpent
tilgjengelige hyller. Allerede i 1903 ble boksamlingen omordnet etter Deweys
klassifikasjons-sytem – som fremdeles er i bruk - og bokfortegnelsen lagt over
på kort.
Kvinnene ivrige låntakere
Det første driftsåret ble det lånt ut 4.632 bind, 101 per utlånsdag, men
enkelte dager ca. 260 bind. Av 357 låntakere var 172 kvinner. Hvert bind kunne
lånes ut 16-18 ganger før de måtte kasseres. I de første 25 årene ble det lånt
ut 363.017 bind, i gjennomsnitt 14.520 årlig. Det første regnskapet balanserte
med 4.738 kroner. hvorav vel 2.000 kroner gikk med til kjøp og innbinding av bøker,
og 1.275 kroner til lønn for bibliotekaren. Glimt fra de forløpne 100 år ·
Finansiering:
Som startbidrag bevilget Brenne-vinssamlaget 2.000 kroner, nesten det
dobbelte av bibliotekarens lønn. Styret søkte formannskapet om 200 kroner årlig,
foruten lokale, lys og oppvarming. Det ble bevilget 200 kroner og 100 til lys og
varme! Fra 1909 trådte Moss Sparebank støttende til, og også Moss Bys Vel.
Moss kommunale kinematograf kom med fra opprettelsen i 1916, og deretter ble det
”så å si fastslått” at den skulle dekke mesteparten av utgiftene til
biblioteket. · Barneavdelingen ble opprettet i 1907. · I 1919 satte bystyret
av 50.000 kroner av kinemato-grafenes overskudd til fond for bibliotekbygning.
”Samtidig viste bryggerieier Heilmann en enestå-ende borgerånd ved å gi
5.000 kroner til det samme fond.” · Den nye bygningen sto ferdig i 1927.
Middelskolens gutter bar bøkene over. Utlånet steg det første året med ca.
10.000 bind til 36.000. I begynnelsen av 1930-årene hadde Moss folkebibliotek
et av landets høyeste utlån per innbygger. ·
Annen etasje i den nye bygningen var innredet som foredragssal med tanke på
folkeakademiets forelesninger. En som slapp til i 1935 var Vidkun Quisling med
foredrag om hungersnøden i Sovjet. Han holdt på i to og en halv time for
overfylt sal! Den hadde 300 sitteplasser. - Moss bystyre holdt også sine møter
her i mange år. Etter det første møtet 4. juli 1927 skrev Moss Avis: ”Det
er et stort og staselig lokale, men det er vanskelig å høre hverandre der”.
· Krigstiden ble en hard påkjenning for biblioteket. Fire ganger ble
litteratur beslaglagt som ”stats-fiendtlig”. Likevel strømmet det til nye låne-kunder
slik at utlånene steg til rekordhøyder. I disse mørke tider var biblioteket
et av den frie tankes åndehuller. Selv om bokbestanden var utrensket ble den
aldri ensrettet, og nazilitteraturen ble holdt på god avstand. · I 1954 tok
Kultur- og teaternemnda (ved Arne Magnussen) og biblioteket initiativet til en
bokmesse, litt etter litt i samarbeid med Moss Avis og bokhandlerne. Dette ble
en suksess fra første stund, og messen har nå vært avviklet for 43. gang. ·
Mot slutten av 1970-årene var plassituasjonen på biblioteket blitt nærmest
desperat. Det ble bevilgetmidler til fullstendig ominnredning av bygningen. Mens
dette pågikk var biblioteket stengt i vel ett år fra 10. januar 1979, men et
minibibliotek ble etablert i Kunstgalleriet. Ombyggingen kom på 3,9 mill.
kroner, og biblioteket fikk doblet sitt areal.
Til Møllebyen – nytt i gammelt
Det var etter en intens politisk og offentlig diskusjon – og med knappest
mulig flertall - Moss bystyre 20. oktober 2000 besluttet at biblioteket skulle
lokaliseres i Møllebyen, Vedtaket var et element i en overordnet politisk målsetting
om utvikling av Møllebyen. Et byutviklingsprosjekt Daværende rådmann så Møllebyen
som en kulturskatt, og poengterte at ”Møllebyen må sees som et
byutvik-lingsprosjekt, og ikke kun et bibliotek”. Vi håper med den store
investering som er gjort at biblioteket og Møllebyen vil bli et godt og viktig
bidrag til et aktivt bysamfunn. Det digitale bibliotek Den bygning biblioteket
flyttet inn i i 2002 – Central Pakkhus – er nesten like gammel som
biblioteket selv. Det ytre skall er praktisk talt uendret fra 1914, men
innvendig vil den huse en topp moderne institusjon. Det er bl.a. installert trådløst
data nettverk. Utlånet foregår ved hjelp av radiobrikketeknologi. På hjul med
fremtiden En samlokalisering av bibliotek og museum (her også høyskole og
kinoer) er på linje med de sentrale kulturmyndigheters nyeste tilrådinger.
Moss bibliotek har som hovedmål: - Å videreutvikle sin egenart som
kunnskapsformidler, sosial møteplass og opplevelsessenter. - Å bli et senter
for litteratur, kunnskap, opplevelse og informasjon, bygget på tradisjonell
virksomhet og informasjonsteknologi, og med publikumsvennlige åpningstider. -
Å bli en integrert del av de samlede kulturaktivitetene i Møllebyen, med særlig
vekt på samarbeidet med museet..