The memorial consists of a large rectangular stone standing upright. At the top of the stone is an engraving of two men shaking hands. The following inscription is on the monument.
TIL MINNE OM
IDRETTSUNGDOM
FALT FOR NORGE
1940-1945
REIST AV
BERGENS IDRETTSKRETS
17 NOVEMBER 1946
[English Translation:]
IN MEMORY OF
SPORTS YOUTH
WHO FELL FOR NORWAY
1940-1945
ERECTED BY
BERGEN'S SPORTS BODY
17 NOVEMBER 1946
The following information about the memorial is posted on the Origo website (
visit link) :
"Til minne om idrettsungdom som falt for Norge 1940 – 1945. Står på Fløyen i Bergen.
Denne minnesteinen ble reist 17.november 1946 av Bergens Idrettskrets. Idretten i Norge hadde i mellomkrigstiden vært delt i to leirer; Arbeidernes Idrettsforbund og det mer “borgerlige” Norges Landsforbund for Idrett. De siste årene før krigen hadde imidlertid disse to forbundene nærmet seg hverandre og sto på terskelen til å bli slått sammen. En avtale var klar da krigen brøt ut, og etter undertegnelsen av de nødvendige papirer var Norges Idrettsforbund en realitet i september 1940. Alle gamle stridsspørsmål var borte; alle var samlet i en felles protest mot det nye regimet. | Kampen hardnet da det fra tysk side ble krevd en nyordning av idretten som i praksis betydde full statlig kontroll. Prinsippet om idrettens selvstyre var brutt. I møter mellom Norges Idrettsforbund og konstituert statsråd for idrett ble det fra Norges Idrettsforbund sin side gjort helt klart at skulle organisasjonen fortsette sitt arbeid for idretten, så skulle det være etter prinsippet om selvstyre. Det var overhodet ikke rom for forhandlinger. Resultatet ble avskjedigelse av lederne og et Norges Idrettsforbund under NS-ledelse oppsto. I protest mot dette sendte det lovlige idrettsstyret ut rundskriv til idrettsungdommer, om ikke å delta på stevner.
“Ikke en ungdom med i konkurranseidrett eller stevner…..Enhver idrettsungdom som bryter denne solidariteten vil bli å betrakte som en landsforræder.” | 3.desember 1940 |
Forsøket på å nyordne idretten ble en stor fiasko for tyskerne og NS. Alle idrettsstevner i regi av NS ble boikottet av norsk idrettsungdom. Det betydde i praksis tomme tribuner og svært få utøvere på NS-arrangement. Derimot oppsto det rundt omkring i landet etter hvert illegale idrettsstevner med stor deltakelse, til tross for fare for represalier ved å delta. | Den massive motstanden som idrettsbevegelsen kom til å stå for ble et forbilde i den påfølgende motstandskampen som vokste frem. Her ble det tydelig demonstrert at det var mulig å sette seg opp mot NS-myndighetenes vilje ved å opptre i samlet flokk. Det var en sterk avvisning av det tyske forsøket på å omorganisere idretten i Norge etter nasjonalsosialistisk mønster.
En rekke av de som kjempet aktivt i den organiserte motstanden senere, både på sivil og militær side, ble rekruttert fra idretten."
[English Translation:]
In memory of sport youth who fell for Norway 1940 - 1945. Standing on Fløyen in Bergen.
This memorial was erected 17 November 1946 by Bergens Idrettskrets.
Sport in Norway had in the interwar period been divided into two camps; Workers' Sports Federation and the more "bourgeois" Norwegian National Association for Sport. The last years before the war, however, had these two unions approached each other and stood on the threshold to be merged. An agreement was ready when the war broke out, and after the signing of the necessary papers the Norwegian Sports Federation became a reality in September 1940. All the old controversy was gone; all gathered in a joint protest against the new regime. | The battle hardened when the German side demanded a rearrangement of the sport, which in practice meant full state control. The principle of autonomy of sport was broken. In meetings between the Norwegian Confederation of Sports and Acting Minister for Sport it was made quite clear that should the organization continue its work for the sport, so it should be on the principle of autonomy. There was no room for negotiation. The result was dismissal of the leaders and a Norwegian Sports Federation under NS-management arose. In protest against this, illegal circulars were sent out to sporting youths, asking them not to participate in competitions.
"Not one youth in competitive sports or competitions ... ..every sports youth who violates this solidarity will be considered as a traitor." | 3 December 1940 |
The attempt to reorganize sport was a big failure for the Germans and NS. All sports events organized by NS were boycotted by Norwegian sports youth. That meant in practice empty grandstands and very few athletes on the NS-event. However eventually illegal sports events arose around the country with large participation, despite the risk of reprisals by participating. | The massive resistance sports movement came to stand for a model state in the subsequent resistance movement that emerged. Here it was clearly demonstrated that it was possible to thwart the NS-government will by acting in unison. There was a strong rejection of the German attempt to reorganize the sport in Norway by National Socialist pattern.
A number of those who fought actively in the organized resistance later, both civilian and military, were recruited from the sport.